Mors beste barn

Kjære Morfar,

ord som vanligvis kommer enkelt, sitter langt inne.  Du og mormor betydde så enormt mye for oss. Nå er dere begge borte. Derfor dekker ikke ord alt vi sitter igjen med, alt vi skulle ønske å fortelle. Men vi skal ta vare på de gode minnene. Vi skal danse, synge, spille og le for deg. Vi skal glemme å svinge av på rett avkjørsel, fordi vi er så ivrig opptatt med å snakke med passasjerene. Vi skal lyge og skryte for deg. Vi skal være like sta som deg. Og vi skal selvfølgelig ha rett i alt vi sier, og nekte å innse at vi har feil når andre påstår de har rett. For vi har som deg morfar, alltid rett. Uansett.

Du var en stor mann, i den rette betydning. Du hadde et kollosalt hjerterom, med plass til alle oss barnebarna. Ingen ble forskjellsbehandlet. Alle skulle få. De første minnene vi har av deg, er deg i godstolen din. Du lot oss ri på foten din, og gynget og sang for oss, før vi sovnet på fanget ditt. Senere kjørte du oss både på øvelser og trening flere ganger i uka. I hele livet var du lidenskapelig opptatt av sang og musikklivet i bygda, og du var veldig engasjert og stolt over det vi barnebarna drev med. Du stilte bestandig opp på oppvisninger og konserter, og var alltid den som kjøpte flest lodd. Du gledet deg over at vi holdt på med sang og musikk, og det var samme kommentar etter hver vårkonsert med skolemusikken: “Skolemusikken har aldri vorri ber”. Samme hvor surt og urytmisk vi spilte. Du var generelt flink til å skryte av andre.”Søyi så morsk” og “kollosalt flink” var uttrykk som ofte gikk igjen.

I kårstu på Opdal var det alltid kjærlighet, omsorg og ikke minst oppdragelse å få. Det var alltid stas å komme på besøk for å høre skrønene dine, og bli skjemt bort av mormor. Dere lærte oss å være hyggelig, snill, grei og ikke minst alltid takke for maten. Du spilte torader, mormor løste kryssord og vi ungene herjet. Og når kvelden lei på, krøp vi under salongbordet. Det var vårt barndoms paradis. Overnatting under salongbordet, og havregrøt til frokost. Dere var limet, og hovedgrunn for at vi storfamilien er så tett knyttet til hverandre. Du tok ofte med både barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn på kafé- og restaurantbesøk, og det var ikke sjelden vi var på tur sammen.  Hele storfamilien. En av de store ferieturene vi hadde sammen var sommeren 94. Mormor hadde vunnet tur og opphold i en feriehytte på Tjøme. Og hele slekta ble med. Det rolige ferienabolaget ble kaos og lekeparadis når vi barnebarna slapp oss løs. Du ble litt nervøs da du etter hvert fant ut at det var kun to til fire personer i de andre hyttene. Vi var 12, og fikk derfor beskjed av deg at vi ikke skulle gå ut mer enn to og to samtidig. Noe vi selvfølgelig ikke brydde oss om.

En av dine siste turer var på besøk til Randi og familien på Lillehammer. Den turen beviser godt hvor glad du var i å reise. Du havnet på sykehus på Gjøvik med sterke magesmerter. Legevakta i Lillehammer skjønte ikke hvordan du kunne sitte i bilen i så mange timer med slike magesmerter. Du hadde sagt ingenting, og skjult smertene godt. For turen hadde du sett frem til. At du i tillegg havnet på sykehus i Gjøvik var bare småtterier og sosialt. Det betydde flere nye folk å prate med. For du var en pratsom mann. Det var bestandig vanskelig å få ordet i selskap med deg, da du var så glad i å prate.

Den siste tiden har vært tung, og vi skjønte hvor det bar. Du ble mindre sosial, og praten gikk ikke som før. Sta og egen som alltid, hadde du vel bestemt deg. Lørdag stilte vi søskenbarna med eget fotballag, Team Glunten, til Kortnebbgåscupen på Beitstad stadion. Vi hadde kledd oss opp i dine klær. Helsetrøye, skjorte, vest og sixpence. En siste hilsen fikk du fra oss når Marit fortalte at vi spilte til ære for deg.  Du hadde glimtet til, og smilt til henne. Det var ditt siste øyeblikk. Søndag forlot du oss, men vi vil alltid huske deg. Sta og egen, men alltid blid. Takk for alt, og hils mormor så mye fra oss! Og husk, du var verdens beste morfar. Det er helt sant. For vi har som deg morfar, alltid rett. Uansett.

Mange klemmer fra Trude, Ingrid, Jo Kristian, Vegard, Gunn Marit, Kirsti, Therese, Rebekka og Rasmus <3