Mors beste barn

Vakre og romantiske bryllup gjør noe med jenter, og er jentene single blir de ofte et lett bytte for sultne jegere. Det har jeg selv erfart. Men denne gangen skulle jeg få være tilskuer til noe av det mest absurde jeg noen gang har opplevd. Det er slik vandrehistorier oppstår. Det nydelige brudeparet hadde tatt farvel med festen, men for noen av oss var natta enda ung. Den lyse nordlandsnatta sjarmerte oss i senk. Vi danset, lo og ønsket den skulle vare evig. Men brutalt – som en samekniv på avveie – stengte festlokalet brått. Vi måtte finne et nachspiel. Vi ble geleidet inn i en minibuss. Bakerst sjanglet bruras bror med en kasse øl og fire flasker sprit. Festen var ikke over. Jeg og tre gode kompiser hadde kjørt bobil gjennom hele Nord-Norge. To av oss, jeg og BK, var fortsatt i flytsonen. Murmeldyrene Potet og Steinkjer derimot, hadde dratt tilbake til bobilen og lagt seg. Det kunne ikke bry BK mindre.
- Nachspiel i bobilen!
Hele minibussen jublet. Ølkorker spratt i taket, allsangen runget. En yppig samejente satte seg ned ved siden av meg. Med ravnsvart hår, samekofte og to intense øyne. Hun ville mer. Hun hadde lyst. Blikket hennes flakket fra gutt til gutt. Hun ville mer. Hun hadde lyst. Hun begjærte alle. Noen skulle få. Hun ville mer. Hun hadde lyst. Hennes ordvalg var så vulgære at enhver nordlenning ville rødmet. Hun ville mer. Hun hadde lyst.
- Nachspiel i bobilen!
Minibussen var endelig fremme. BK gjentok sin invitasjon, og satte kursen rett mot bobilen. En elegant Fiat Challenger, 2005-modell.

Det er her historien starter. Historien jeg sent vil glemme. BK åpnet døra til bobilen. Sofasittegruppen foran i bilen var gjort om til seng. Her lå Steinkjer, intetanende om hva som var i ferd med å skje. Den yppige samejenta hoppet inn i bobilen. Ser seg kjapt rundt, før hun river dyna av senga. Der ligger Steinkjer naken. Panisk trekker han dyna til seg. Samejenta lyser opp. Hun blir helt gal og hiver seg over Steinkjer. Det er som hun aldri før har sett kuk. Steinkjer hyler, sparker, lugger og slår. Desperat prøver han å komme seg vekk. Jeg og BK ser på hverandre, og begynner å gapskratte. Jeg kveles nesten av min egen latter, mens Steinkjer gjør et byks og rømmer opp i øverkøya. Fortsatt naken. Men samejenta gir ikke opp. Hun vil også opp i øverkøya. Steinkjer tar i bruk alle midler for å slå og holde henne nede. Hun er ikke brydd av situasjonen i det hele tatt, og smiler til oss når hele bakenden vises under samekofta. Hun vifter litt på stjerten, og fortsetter kampen for å komme seg opp. Hun skal bare ha kuk. Steinkjers kuk.

Situasjonen vakte selvfølgelig oppsikt blant flere på overnattingsplassen. En av de livligste festdeltagerne, Terje, kommer inn og fyrer opp under stemningen. Han prøver å hjelpe samen opp i øverkøya. Steinkjer lirer av seg gloser som kunne svidd av hele Finnmarksvidda. Han er sint nå, og deler ut en rett høyre. Bak i bobilen hører vi Potet le. Han har hittil vært passiv tilskuer til den absurde situasjonen. Samejenta snur seg, og glefser. Munnen hennes fråder når hun bykser bakover mot senga til Potet. Før han oppfatter situasjonen har dyna forsvunnet. Potet har i motsetning til Steinkjer boxershorts på seg. Men det er fortsatt kuk som gjelder. En farlig kombinasjon av kåt, gal og sinnsforvirra same forsøker å dra boxeren av Potet. Han stritter i mot etter beste evne.
- Nå kan til og med du endelig få, roper vi gutta til Potet.
- Nei, nei, nei, hyler Potet, mens han desperat prøver å holde boxershortsen på. Alle midler blir tatt i bruk. Samejenta setter en fot i trynet på Potet, og tar i bruk hele kroppsvekta for å dra av ham boxeren.
- Hva faen er det du holder på med?
Jeg og BK ler ikke lengre. Nå er vi bare redde. Vi hører Potet brøler, før han sparker henne ut av senga. Mens hun ligger og kaver på dørken, tar Potet ny verdensrekord i sprint gjennom bobil, før han hiver seg opp i øverkøya sammen med Steinkjer. Nå holder de skansen sammen.

Resignasjonen brer seg hos samejenta. Hun reiser seg, og går mot øverkøya, og Terje som fortsatt er klar for å hjelpe henne opp. Hun tar tak i skrittet hans med den ene hånda, før hun klasker ham hardt i trynet med den andre. Terje hyler, før begge ramler ut av bobilen. BK slår igjen døra og låser. Alle fire ser forvirret på hverandre. Det finnes ikke ord. Noen hamrer løs på døra som en mitraljøse, og vi hører noen grynt som fra et villdyr. Plutselig blir det stille.
- Har hun gitt seg?
Potet våger seg forsiktig ned fra øverkøya.
- Hadde hun vært mann, hadde hun blitt meldt for voldtektsforsøk, fortsetter Steinkjer. Jeg og BK ler igjen, og vitser om situasjonen. Plutselig skvetter vi til. Samejenta har hivd seg over panseret, og trommer på frontruta.
- Trekk for gardinene, fort som f!
Potet roper panisk, han er redd. Livredd.
- Potet, Potet! Du skal få mæ med kofta på!
- Æ skal faen itj ha no’ kofte!
Hun fortsetter å rope og slå. BK trekker for gardinene. I flere minutter hamrer hun løs på ruten, før det endelig blir stille. Potet senker skuldrene, og legger seg i sengen igjen. Jeg og BK finner hver vår køye, og alle sier god natt. Ingen fikk sove denne natta, men en vandrehistorie var født. Bobilvoldtekten.