Mors beste barn

Hvem er tidenes beste fotballspiller? Diskusjonen går i inflasjon i disse Messi-tider. Jeg bryr meg ikke så hardt om hvem som er tidenes beste, men har latt meg inspirere til å skrive en høyst subjektiv liste over hvem som er mine topp fem helter på fotballbanen. Alle fem var angrepsspillere, og alle fem har lagt opp. Du vet, alt var bedre før.

1) Bjørn Åge Henriksen, Beitstad FK.

Så ikke ut som en fotballspiller, men spilte fletta av alle. Med blendende teknikk, lavt tyngdepunkt og et dødelig presist og hardt skudd var han enhver forsvarspillers skrekk. Manglende fart tok han igjen på perfekt timing. I tospann med Trond Asp herjet han trønderske fotballbaner på begynnelsen av 2000-tallet, og “strødde” inn mål på bestilling. Uten å sitte på fakta, så tror jeg han er tidenes mestskårende på BFK. I tillegg var han en humørspreder på laget, og den perfekte lagkamerat. En drøm å se på, en drøm å spille med. Sprovhaugen får aldri oppleve maken igjen.

2) Jürgen Klinsmann, Tottenham Hotspur.

En sesong. Det var alt Klinsmann trengte for å bli legende på White Hart Lane, og det uten å hente hjem noen titler. Det skadet vel heller ikke at han kom tilbake, og avsluttet karrieren i Tottenham vårsesongen 1998. Klinsmann var kanskje verdens heiteste spiller 94/95-sesongen, med Roberto Baggio og Romario på tur ned, og en Ronaldo (den originale) som ikke hadde kommet helt ut av startblokkene enda. Klinsmann var den nye store helten fra dag en i Tottenham. Som tolvåring var det lett å bli forelsket i det mest sjarmerende engelske fotballaget, og Klinsmann var selvskreven som plakat på gutterommet. Han stupte, bokstavelig talt, inn i hjertet mitt. Så stor plass har Klinsmann i mitt hjerte, at jeg til og med hadde sympati for Tyskland i VM 2006 – når Klinsmann var landslagstrener. Mannen kjører for øvrig VW Boble på fritiden, et meget bra trekk, om jeg får si det selv.

3) Harald Brattbakk, Rosenborg BK.

Fem mål i en og samme kamp mot Brann. Da er du en helt for meg. Når du i tillegg er tidenes goalgetter i Tippeligaen, så er du selvskreven på lista mi. (Nei, Sigurd! Du havner ikke på lista mi, selv om du tar en “Belsvik”.)

4) David Ginola, Tottenham Hotspur.

Drittsekk og egoist, men du verden for en ballbegavelse. Akkurat som vi liker det. Var et helt lag alene for Tottenham store deler av sesongen 97/98 i Premier League, og reddet laget fra et mulig nedrykk, sammen med nevnte Klinsmann. Kunne drible absolutt alle på motstanderlaget, før han avsluttet med en frekk chip over keeper. Er kanskje den beste spilleren noensinne som har blitt vraket fra landslagstroppen til en VM-vinner (Frankrike, VM 1998)? Englands mest sjarmerende lag ble grått og trist under ledelse av George Graham. Heldigvis hadde de en av ligaens mest sjarmerende spillere. Med eller uten hårspray.

5) Diego Maradona, Argentina.

Eneste spilleren som spilte seg inn i hjertet mitt uten å tilhøre verken Beitstad FK, Rosenborg BK eller Tottenham Hotspur. Tidenes beste fotballspiller. Punktum.
PS: Av spillere som fortsatt er aktiv, var det en som fikk mitt hjerte til å banke litt raskere enn andre mens han fortsatt spilte i Rosenborg; Daniel Omoya Braaten. Når han lekte med Real Madrid, eller breakdanset på Brann stadion, var jeg det nærmeste en heterofil mann kan føle forelskelse for en annen mann. Kom hjem, Daniel!