Diktanalyse
Hotellrommet krymper i mørket. Leselampen er sammen med fjernsynet den eneste belysningen. Det regner ute. Jeg vender blikket mot skjermen. Værmeldingen melder sol. Et lite smil former seg rundt munnen. Hun er søt. Værdamen er søt. Skulle ønske det var en dame i min seng. Skulle ønske jeg hadde en dame.
I vinduet ser glasset tomt ut
Verden faller ned
Regnet lager lyder
Det er mørkt ute
Det er natt, men Oslo sover aldri. Midt i Norges største by føler jeg meg mer ensom enn aldri. Regndråpene slår mot ruten som fornøyde trommeslag. Jeg sitter med ei penn og rabler ord ned på et ark. En ambulanse avbryter regntrommene, mens ordene former seg på arket. Former seg i et dikt. Vet ikke hvor ordene kommer fra. Skjønner ikke hva de betyr. De bare ramler ut av hodet, forplanter seg gjennom hånden, inn i pennen og ned på arket. Korte setninger, noen ganger usammenhengende rot. Men alt med en lyrisk tone. Jeg beveger meg sakte gjennom rommet. Naken beundrer jeg natten fra hotellbalkongen. Gatelysene danner et mønster. En kvinne med paraply spaserer forbi. Jeg hører henne synge.
Señorita!
Kan jeg by på en kaffe?
En dans eller to?
Et kyss og en klem?
En natt, bare oss to?
Åh, vakre señorita!
Jeg vil elske deg!
Jeg vil kjenne deg!
Jeg vil komme i deg!
Og jeg vil se deg
blø…
For i natt skal du
dø!
Jeg skvetter til. Naborommet lager lyder. Små grynt i takt med regnet. Nye ord vokser fram i hodet mitt. Noen frustrerte. Noen glade. Jeg finner senga, skrur av leselampa og skifter kanal. Stopper to sekunder ved en voksenfilm, før jeg slår av hele boksen. Skrur på lyset igjen, vender meg over på magen og setter nye ord ned på arket.
Sammen
vandret vi ut i regnet
vi to
helt alene
alene
uten bekymringer
vandret vi
våte av regnet
sammen
Jeg forstår ikke ordene. Diktanalyse var det verste jeg visste på skolen. Den gangen skole var skole, lærer var lærer og jeg bare elev. Jeg legger pennen fra meg, og drar dynen over hodet. Vrir meg i frustrasjon og kveles sakte. Må trekke luft fra balkongen. Mørket går over i lysere toner på gaten. Folk kommer frem fra skjul. Snart sovner jeg. Nye ord finner havn. Jeg knøvler arket og kaster det mot papirkorga. Tre poeng. Skulle ønske jeg hadde en dame – akkurat no. Jeg må bort. Jeg må hjem.
