Mors beste barn

Jeg var en tur hjemme hos mamma og pappa i dag. Rotet litt rundt i skuffer og skap på gutterommet. Jeg fant en bunke med tekster, nederst, nedstøvet og gjemt i den ene skuffa. Dikt, skolestiler og tull. Blant annet den følgende teksten, som skrev jeg på en heldagstentamen på videregående. Jeg fikk stryk. Der og da bestemte jeg meg for å bli advokat, og i hvert fall ikke et kreativt og skrivende yrke. Journalister stryker ikke i norsk. Vi ser hvordan det endte.

Bingo

Naboen min er gal. Spillegal. Du finner henne på bingo, om det ikke er lotto-trekning på fjernsynet da. Da er det foran den blinkende skjermen av ei kopekasse hun sitter klistret. Sitter der og skriver ned tallene som popler fram. Slavisk i stigende rekkefølge. For å ikke snakke om premieprognosene. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje føles det bedre å vinne når du vet eksakt premiesum? Kanskje fører hun statistikk? Kanskje ikke. Men hun skriver ned premieprognosene. Kanskje hun har vært heldig. Om ikke riktig så heldig, og håvet inn hele 43 kroner. Ja, har hun en sånn lykksalig lørdagskveld, kan hun jo unne seg litt ekstra helgekos. Kanskje litt mer av den Nutrilett-sjokoladen hun har liggende i skapet? For hun er ikke bare spillegal skjønner du. Nei da, hun er rimelig feit også. Kjempefeit faktisk. Av alle personer i verden, går det utover meg. La meg forklare: Hun har sluttet å spise vanlig godis – sånn som sjokolade med bittelitt for mye sukker. Etter at hun startet en evig slankekur for tre år siden, har hun sågar tatt av hele fire kilo. Så alle sjokoladene hun vinner på bingo, og de er det mange av, gir hun bort til meg. Resultatet er selvfølgelig bilring, dobbelthake og en del kilo ekstra til vinteren. Her om dagen kalte mamma meg for tjukken. Det var dråpen. Jeg skal slanke meg. Men jeg hater slanking. Å være sunn og frisk var absolutt siste utvei. Jeg kunne jo gjort det enkelt. Bare sagt nei takk til naboens sjokolade. Men hallo! Hvem sier nei takk til sjokolade? Ikke denne gutten iallfall. Og da fortsetter jeg med å spise. For naboen slutter ikke med å vinne på bingo. Når det gjelder bingo har hun mer flaks enn Fetter Anton noen gang kunne drømt om. Og hun kan jo ikke bare slutte å spille heller. Hun er jo spillegal. Forrige uke prøvde jeg å overbevise henne om at hun måtte slutte. Kanskje tilogmed oppsøke et krisesenter for spillegale, eller lignende. Det viste seg å være livsfarlig. Plutselig bykset hundre kilo spillegalskap mot meg og glefset. Med dyp basstemme kunne hun fortelle at bingo var livet hennes. Jeg skulle ikke engang prøve meg! Jeg sprang på dør – livredd. Desperasjon meldte seg. I et desperat forsøk på å gjenopprette idealvekten skrev jeg et brev til statsministeren. Der ba jeg ham forby all form for bingospill med sjokoladegevinst. Da satt han vel der og humret for seg selv, tenker jeg. Han tenkte vel ikke mye på stakkars meg og mine vektproblem. Jeg fikk i hvert fall ikke noe svar. Så det ble siste utvei. Sunn livsstil og trim. Masse trim. Spise “riktig” var ikke noe alternativ. God mat må man ha. Så jeg begynte på et nyoppstartet aerobickurs. Som eneste hane i høneflokken. Men det gikk ikke helt som planlagt. I stedet for å hoppe opp og ned i takt med musikken, ble jeg stående å stirre. Jeg sto der helt paralysert. Måpte på alle de spreke og velformede jentekroppene. I stedet for å svette, siklet jeg som en baby. Hver gang en jente bøyde seg frem slik at baken hennes struttet i all sin prakt, ursexy mot meg, ble jeg helt mo i knærne. Svaiet litt rundt på gulvet, før jeg måtte sette meg ned å hvile. Jeg prøvde å fokusere på noe annet. Noe turn-off. Jeg prøvde å fokusere på bingo. Bingo. Tall i rutenett. En døsig stemme som forteller deg nye tall.
- O for Ole. Syttifem. Det var O for Ole. Syv fem.
- Bingo!
Men jeg klarte det ikke. Kun jenter sto i hodet mitt. Spreke jenter i tette tights. Det hele endte i at jeg ble sparket ut av kurset. Like feit og med en ekstra bule i buksa. Etter å ha prøvd diverse andre aktiviteter med nedslående resultat måtte jeg innse det. Det var ingenting som kunne hjelpe. Jeg svelget sannheten vemodig. Dømt til å være feit. Så jeg tok mitt daglige sjokoladebesøk hos naboen. Nå skulle det bli godt med en trøstesjokolade. Jeg slapp ikke inn! Naboen var langsint. Hun ville ikke gi meg mer sjokolade etter forrige besøk. Jeg var fri. Fri fra sjokoladetyranniet. Bingo.